Arnold Toynbees teori om sivilisasjon: oppgang, vekst og nedgang

Toynbee var en britisk historiker som skrev et 12-binds verk med tittelen "A Study of History" (1934-1961). I dette arbeidet utviklet han en sivilisasjonsteori som antyder at sivilisasjoner går gjennom en syklus med oppgang, vekst og forfall, som han kalte "Toynbee-syklusen". I følge Toynbee er hver sivilisasjon drevet av en kreativ minoritet som utfordrer det dominerende religiøse og politiske etablissementet, noe som fører til en periode med åndelig oppvåkning og sosial reform. Men etter hvert som sivilisasjonen vokser og blir mer kompleks, blir den til slutt stiv og dekadent, noe som fører til dens forfall.

Toynbees teori har v
rt innflytelsesrik i studiet av historie og har blitt brukt på et bredt spekter av sivilisasjoner, inkludert det gamle Egypt, Hellas, og Roma, så vel som moderne vestlige samfunn. Hans arbeid er kjent for sin vektlegging av betydningen av religiøse og åndelige faktorer i utformingen av menneskets historie, og hans kritikk av det moderne vestlige samfunn for dets materialisme og tap av åndelige verdier.