Ausonius: En mester i sen romersk poesi

Ausonius (ca. 310 – ca. 395) var en romersk poet og retoriker, som levde under det sene Romerriket. Han ble født i Burdigala (dagens Bordeaux) i Gallia, og studerte under den berømte retorikeren Gratian i Roma. Han tjente som l
rer for keiser Valentinian II og ble senere en høytstående embetsmann i den keiserlige administrasjonen. Hans verk er preget av deres tekniske dyktighet og deres refleksjon av de kulturelle og sosiale verdiene i det sene romerriket. Han ble spesielt påvirket av verkene til Vergil og Horace, og hans egen poesi omhandler ofte temaer som kj
rlighet, vennskap og menneskelivets flyktige natur. (Hymnum de la Moselle), et dikt som feirer skjønnheten til elven Mosel og regionen Gallia hvor han ble født.
* "Elegien ved konens død" (Elegien til minne om hans kone), et sørgende dikt døden til hans kone, som døde under fødselen.
* «De ti kongers bankett», et langt narrativt dikt som forteller historien om en fantastisk bankett holdt av ti konger i et mytisk land.

Samlet sett regnes Ausonius som en av de viktigste latinske dikterne fra det sene romerriket, og verkene hans fortsetter å bli studert og beundret for deres tekniske dyktighet og deres innsikt i datidens kultur og verdier.