Den fascinerende historien og gjenoppblomstringen av Pianola, det selvspillende pianoet

Pianola, også kjent som spillerpiano, er et selvspillende piano som bruker et system med ruller for å gjengi lyden av en liveopptreden. Rullene inneholder perforeringer som tilsvarer spesifikke noter og rytmer, og leses av en mekanisme inne i pianoet. Mens rullene spilles, slår hammere på strengene for å produsere lyden av musikken.
Historien til pianola går tilbake til slutten av 1800-tallet, da oppfinneren og pianisten Edwin Scott Votey utviklet det første selvspillende pianoet. Det var imidlertid først på begynnelsen av 1900-tallet at teknologien ble allment tilgjengelig og popul
r. I løpet av denne tiden var pianolaer et vanlig syn i hjem og offentlige rom, og ga underholdning for folk som ikke kunne spille piano selv.
Pianola opplevde en gjenoppblomstring i popularitet på 1950- og 60-tallet, takket v
re innsatsen fra samlere og entusiaster som bevarte og restaurert disse instrumentene. I dag er pianolaer sv
rt ettertraktet av både samlere og musikere, og regnes som en viktig del av musikkhistorien.
Pianola brukes også som et begrep for å beskrive selve musikkrullene, som finnes i en rekke stilarter og sjangre, fra klassisk til jazz og popul
rmusikk. Disse rullene er ofte høyt verdsatt av samlere og kan få høye priser på auksjon.