Den kraftige arven fra slagskip i sjøkrigføring

Slagskip var store, kraftige krigsskip som ble brukt først og fremst på begynnelsen av 1900-tallet. De ble designet for å engasjere fiendtlige skip i langdistanse skyttedueller og for å gi marine skuddstøtte til bakketropper. Slagskip var preget av sine tunge rustninger, kraftige kanoner og høye hastighet.

Slagskip var typisk over 500 fot (152 meter) lange og fortrengte tusenvis av tonn vann. De ble drevet av dampturbiner eller stempelmotorer, noe som ga dem en toppfart på rundt 20-25 knop (37-46 km/t). De var bev
pnet med kanoner av stor kaliber, for eksempel 12-tommers (305 mm) kanoner, og hadde tykk panserbelegg for å beskytte dem mot fiendtlig ild.

Slagskip spilte en nøkkelrolle i marinekrigføring på begynnelsen av 1900-tallet, spesielt under første verdenskrig og andre verdenskrig. De ble brukt til å engasjere fiendtlige skip på lang rekkevidde, gi skuddstøtte til bakketropper og forsvare seg mot luftangrep. Men med ankomsten av hangarskip og andre nye teknologier ble slagskip mindre viktige i moderne marinekrigføring og ble til slutt faset ut av drift.

I dag brukes ikke slagskip lenger som frontlinjekrigsskip, men noen er bevart som museumsskip eller brukt som flytende minnesmerker. Det siste slagskipet som ble bygget var USS Missouri, som ble lansert i 1944 og tjente under andre verdenskrig.