Dermobranchiate-dyr: Puster under vann med hudgjeller

Dermobranchiate (fra gresk "derma" som betyr hud og "branchia" som betyr gjeller) er et begrep som brukes i zoologi for å beskrive et dyr som har hudgjeler eller puster gjennom huden. Denne typen respirasjon kalles kutan respirasjon.

Hos dyr fungerer huden som et åndedrettsorgan, som tillater utveksling av oksygen og karbondioksid mellom miljøet og blodet. Denne prosessen er avgjørende for vannlevende dyr som ikke har tilgang til luft, for eksempel fisk, amfibier og noen krypdyr.

Dermobranchiate-dyr finnes vanligvis i vannmiljøer, hvor de bruker huden til å absorbere oksygen fra vannet rundt. Huden inneholder spesialiserte celler kalt sanseorganer som hjelper til med å oppdage endringer i miljøet og regulere pusten.

Noen eksempler på dermobranchiate dyr inkluderer:

1. Fisk: Mange fiskearter har hudgjeler som lar dem puste under vann. Disse gjellene er bygd opp av tynne filamenter av vev som trekker oksygen fra vannet.
2. Amfibier: Frosker og padder har hudkjertler som produserer slim, som hjelper dem å puste under vann. Huden inneholder også spesialiserte celler kalt "pusteorganer" som lar dem utveksle gasser med omgivelsene.
3. Krypdyr: Noen arter av skilpadder og krokodiller har hudgjeler som gjør at de kan holde seg nedsenket i vann i lange perioder.
4. Insekter: Noen insekter, som for eksempel dykkerklokkeedderkoppen, har hudgjeler som lar dem puste under vann. Disse gjellene består av spesialiserte celler som trekker ut oksygen fra vannet.

Samlet sett har dermobranchiate-dyr utviklet unike tilpasninger som gjør at de kan overleve i vannmiljøer uten tilgang til luft.