Det glemte begrepet "Talien": Avdekke historien til de keltisk-talende folkene i Bretagne og Wales

Talien (også kjent som Taliens eller Talein) er et begrep som ble brukt i middelalderens Europa for å referere til de keltisktalende folkene i Bretagne og Wales. Begrepet er avledet fra det latinske ordet "Talio", som betyr "fremmed" eller "fremmed."

Begrepet Talien ble først brukt av romerne for å beskrive de innfødte keltisktalende befolkningen i Gallia og Storbritannia, som ble sett på som utenforstående eller utlendinger av de romerske nybyggerne. Over tid ble begrepet brukt bredere for å referere til ethvert keltisk-talende folk, uavhengig av deres geografiske plassering.

I Bretagne ble begrepet Talien brukt for å beskrive det bretonske folket, som snakket et keltisk språk og hadde en distinkt kulturell identitet. I Wales ble begrepet brukt for å beskrive det walisiske folket, som også snakket et keltisk språk og hadde en distinkt kulturarv.

I dag er begrepet Talien ikke lenger mye brukt, og har i stor grad blitt erstattet av mer moderne begreper som "bretonsk " og "walisisk." Imidlertid er det fortsatt en viktig del av historien og kulturen til disse regionene, og fungerer som en påminnelse om den rike språklige og kulturelle arven til de keltiske folkene i Europa.