Dokumentalisme: Den banebrytende filmbevegelsen som fanger hverdagen

Dokumentalisme er en filmbevegelse som dukket opp på 1960- og 1970-tallet, spesielt i Europa og Latin-Amerika. Den legger vekt på bruken av ekte mennesker og lokasjoner, snarere enn skuespillere og kulisser, for å fortelle historier som er forankret i hverdagen til vanlige mennesker. Dokumentalister bruker ofte en flue-på-veggen-tiln
rming, der kameraet observerer hendelser uten forstyrrelser eller kommentarer, slik at motivene kan snakke for seg selv. på store fortellinger eller universelle sannheter. Den søker å fange kompleksiteten og rikdommen til menneskelig erfaring i all dens rotete og tvetydighet. Dokumentalister utforsker ofte temaer som sosial ulikhet, politisk undertrykkelse og personlig kamp, og bruker en blanding av observasjonsopptak og intervjuer for å skape en følelse av intimitet og umiddelbarhet. * Alberto Cavalcanti og Joris Ivens (Brasil)
* Agnès Varda (Frankrike)
* Cesare Zavattini og Vittorio De Sica (Italia)
* Dziga Vertov (USSR)
* John Grierson og Paul Rotha (UK)

Dokumentalisme har hatt en betydelig innflytelse om utviklingen av dokumentarfilmskaping, og dens vektlegging av realisme og observasjonsteknikk har inspirert mange andre stiler og tiln
rminger innen sjangeren.