Forstå ablativ kasus og ablaut i språk

Ablativ er et grammatisk begrep som refererer til en type kasus eller ordform som brukes på noen språk, inkludert tysk og latin. På disse språkene brukes ablativ kasus for å indikere måten en handling utføres på, eller start- eller ankomstpunktet for en handling.

På tysk brukes ablativ kasus vanligvis etter visse verb, for eksempel "gehen" ( å gå) eller "kommen" (å komme), for å indikere bevegelsesretningen eller startpunktet for en handling. For eksempel:

* Ich gehe nach Hause. (Jeg skal hjem.)
* Er kommt aus Berlin. (Han kommer fra Berlin.)

På latin ble det ablative kasus brukt for å indikere med hvilke midler en handling utføres, eller utgangspunktet eller ankomsten for en handling. Det ble også brukt til å indikere objektet til en preposisjon. For eksempel:

* Agamus pecuniam. (La oss kjøpe penger.)
* Ego amo libros. (Jeg elsker bøker.)

Uttrykket "ablaut" er avledet fra det latinske ordet "ablatum", som betyr "båret bort." Det brukes til å beskrive lydendringen som skjer på noen språk, inkludert tysk og engelsk, der en proto-indoeuropeisk *b- blir en *p- eller *t- i visse sammenhenger. Denne lydendringen er kjent som Grimms lov.

For eksempel på tysk er ordet "far" (Vater) avledet fra den proto-indoeuropeiske roten *ph2ter-, som ble *pater- på latin og *vater- på tysk . Denne endringen er et eksempel på ablaut.