Forstå Ameslan: Det visuelle gestusspråket til døvesamfunnet

Ameslan, også kjent som amerikansk tegnspråk, er et visuelt gestusspråk som brukes av døve og hørselshemmede i USA og deler av Canada. Det er ikke et universelt tegnspråk, men snarere en dialekt som er spesifikk for Nord-Amerika. Ameslan har sin egen grammatikk, ordforråd og syntaks, som er forskjellig fra talespråk som engelsk. Det er et fullt utviklet språk med sitt eget sett med regler for å konstruere setninger, uttrykke tider og formidle mening.

Noen nøkkeltrekk ved Ameslan inkluderer:

1. Håndformer: Ameslan bruker 22 distinkte håndformer for å formidle forskjellige betydninger. Hver håndform har en bestemt betydning og kan kombineres med andre tegn for å lage ord, setninger og setninger.
2. Orientering: Tegn i Ameslan er ofte orientert på spesifikke måter for å formidle mening. For eksempel kan et tegn laget med den dominerende hånden vendt oppover indikere en positiv eller bekreftende betydning, mens et tegn laget med den dominerende hånden vendt nedover kan indikere en negativ eller negativ betydning.
3. Plassering: Skilt i Ameslan kan plasseres på forskjellige steder for å formidle mening. For eksempel kan et tegn laget n
r kroppen indikere en mer personlig eller intim betydning, mens et tegn laget lenger unna kroppen kan indikere en mer generell eller abstrakt betydning.
4. Ikke-manuelle markører: I tillegg til manuelle tegn, bruker Ameslan også ikke-manuelle markører som ansiktsuttrykk, kroppsspråk og hodebevegelser for å formidle mening og kontekst.

Ameslan er en viktig del av døvekulturen og brukes i en rekke miljøer, inkludert utdanning, arbeid og sosiale sammenkomster. Det er ikke et universelt språk, men et som er spesifikt for døve og hørselshemmede i Nord-Amerika.