Forstå atferdsøkonomi: skjevheter, heuristikk og nudges

Atferdsøkonomi er et underfelt av økonomi som kombinerer innsikt fra psykologi og nevrovitenskap for å forstå hvordan mennesker tar beslutninger. Den søker å forklare hvorfor individer ikke alltid handler rasjonelt eller i sin egen beste interesse, og hvordan eksterne faktorer kan påvirke deres valg.

Atferdsøkonomi ble utviklet på 1970- og 1980-tallet av forskere som Daniel Kahneman og Amos Tversky, som utfordret den tradisjonelle antakelser om rasjonell valgteori og demonstrert at menneskelig beslutningstaking ofte er ufullkommen og påvirket av skjevheter og heuristikk.

Noen nøkkelbegreper i atferdsøkonomi inkluderer:

1. Heuristikk: Mentale snarveier som forenkler beslutningstaking, men som kan føre til suboptimale resultater. Eksempler inkluderer forankring (for mye avhengig av innledende informasjon) og innrammingseffekter (å bli påvirket av hvordan informasjon presenteres).
2. Skjevheter: Systematiske feil i tenkning som kan påvirke beslutningstaking. Eksempler inkluderer bekreftelsesskjevhet (selektivt søker informasjon som bekrefter eksisterende tro) og tapsaversjon (overvekt på potensielle tap i stedet for gevinster ved en beslutning).
3. Rammeeffekter: Måten informasjon presenteres på kan påvirke beslutninger. For eksempel kan et produkt beskrevet som "90 % fettfritt" v
re mer tiltalende enn et som beskrives som "10 % fett."
4. Nudges: Små endringer i miljøet som kan påvirke atferd på forutsigbare måter. Eksempler inkluderer standardalternativer (som automatisk innmelding av ansatte i en pensjonsspareplan) og visuelle signaler (som å plassere sunnere matalternativer i øyehøyde).
5. Prospektteori: En atferdsøkonomisk modell som beskriver hvordan mennesker tar beslutninger under usikkerhet, noe som kan føre til risikoaversjon og tapsaversjon.
6. Tidsinkonsistens: Tendensen til at folk tar forskjellige beslutninger avhengig av tidsrammen for beslutningen. For eksempel kan noen v
re mer villige til å ta risiko på kort sikt, men mer risikovillige på lang sikt.
7. Sosial innflytelse: Måten andre menneskers oppførsel kan påvirke våre egne beslutninger. Eksempler inkluderer sosiale normer (de oppfattede standarder for atferd til en gruppe) og gruppepress.
8. Følelser: Følelsenes rolle i beslutningstaking, som hvordan frykt eller grådighet kan påvirke økonomiske valg.
9. Kognitiv dissonans: Ubehaget som kan oppstå når vi har motstridende tro eller verdier, som kan føre til endringer i atferden vår.
10. Selvkontroll: Den begrensede kapasiteten til selvregulering og måtene den kan uttømmes over tid, noe som fører til impulsive beslutninger.

Ved å forstå disse skjevhetene og heuristikkene kan beslutningstakere og bedrifter utforme retningslinjer og produkter som "dytter" folk mot bedre valg uten å begrense deres valgfrihet.