Forstå bytteavtaler: typer, bruksområder og risikoer

En swap er et finansielt derivat som inneb
rer å bytte ut en strøm av kontantstrømmer med en annen. Investorer og institusjoner bruker bytteavtaler for å håndtere finansiell risiko, spekulere i fremtidige prisbevegelser eller dra nytte av arbitrasjemuligheter.
Swapper kan kategoriseres i flere typer basert på de underliggende aktiva som byttes:
1. Rentebytteavtaler: Disse bytteavtalene inneb
rer utveksling av faste og flytende rentebetalinger basert på et nominelt beløp. Den faste delen betaler en fast rente, mens den flytende delen betaler en flytende rente (typisk LIBOR).
2. Valutabytteavtaler: Her bytter den ene parten hovedstol og rentebetalinger i én valuta for samme beløp i en annen valuta.
3. Råvarebytteavtaler: Disse bytteavtalene inneb
rer utveksling av kontantstrømmer basert på prisen på en vare, som olje eller gull.
4. Kredittbytteavtaler: Disse bytteavtalene gir beskyttelse mot mislighold fra en part til den andre. Kjøperen av byttet mottar en betaling dersom referanseenheten misligholder, mens selgeren gir beskyttelsen.
5. Aksjebytteavtaler: Disse bytteavtalene inneb
rer utveksling av kontantstrømmer basert på prisen på en aksjeindeks eller en spesifikk aksje.
6. Total Return Swaps (TRS): TRS ligner på renteswapper, men inkluderer også kapitalgevinster eller tap på de underliggende eiendelene.
7. Inflasjonsbytteavtaler: Disse bytteavtalene gir beskyttelse mot inflasjon ved å utveksle faste og flytende betalinger basert på en inflasjonsindeks.
8. V
rbytteavtaler: Disse bytteavtalene inneb
rer utveksling av kontantstrømmer basert på v
rforhold, som temperatur- eller nedbørsnivåer.
9. Agricultural Swaps: Disse swappene inneb
rer utveksling av kontantstrømmer basert på prisen på landbruksvarer, som hvete eller soyabønner.
10. Katastrofebytter: Disse bytteavtalene gir beskyttelse mot naturkatastrofer, for eksempel orkaner eller jordskjelv.
Swaps kan brukes både til sikring og spekulasjon. For eksempel kan et selskap bruke en rentebytte for å fikse lånekostnadene sine, mens en investor kan bruke en valutaswap for å sikre seg mot svingninger i valutakurser. Bytteavtaler kan imidlertid også brukes til mer komplekse og risikable strategier, som å satse på retningen til renter eller råvarepriser.
Det er viktig å merke seg at bytteavtaler er over-the-counter (OTC) derivater, noe som betyr at de ikke handles på børser som aksjer eller futureskontrakter. Dette gjør dem mer komplekse og mindre transparente enn andre finansielle instrumenter, og kan øke risikoen for svindel eller markedsmanipulasjon. Som et resultat har regulatorer jobbet for å forbedre tilsynet og åpenheten i byttemarkedet.