Forstå løsere i DNS

I DNS-sammenheng er en resolver et program som fungerer som et mellomledd mellom en klient og DNS-navneserverne. Resolverens prim
re funksjon er å oversette domenenavn til IP-adresser. Når en klient (som en nettleser eller applikasjon) trenger å få tilgang til en ressurs med et spesifikt domenenavn, sender den en forespørsel til løseren med domenenavnet. Resolveren spør deretter DNS-navnetjenerne for å finne IP-adressen knyttet til det domenenavnet og returnerer IP-adressen til klienten.

Resolvere brukes vanligvis i situasjoner der en klient ikke har direkte tilgang til DNS-navnetjenerne, for eksempel når en klient står bak en NAT-ruter (Network Address Translation) eller en brannmur. I disse tilfellene fungerer resolveren som en proxy mellom klienten og DNS-navnetjenerne, og lar klienten få tilgang til DNS-navnetjenerne selv om den ikke kan kommunisere direkte med dem.

Det finnes flere typer resolvere tilgjengelig, inkludert:

1. Stubb-oppløsere: Dette er lette oppløsere som cacher IP-adressene til nylig åpnede domenenavn. De lagrer vanligvis ikke de faktiske DNS-postene, men videresender i stedet forespørslene til en fullfunksjons resolver.
2. Fullfunksjonsløsere: Dette er mer omfattende løsere som bufrer de faktiske DNS-postene over en lengre periode. De kan utføre tilleggsfunksjoner som DNSSEC-validering og lastbalansering.
3. Rekursive resolvere: Dette er resolvere som utfører rekursive spørringer på vegne av klienten. Dette betyr at de vil utføre flere DNS-oppslag for å løse ett enkelt domenenavn, i stedet for bare å returnere IP-adressen for rotdomenet.
4. Autoritative resolvere: Dette er resolvere som er autoritative for et spesifikt domenenavn. De er ansvarlige for å lagre og vedlikeholde DNS-postene for det domenenavnet, og brukes vanligvis av organisasjoner som har sin egen DNS-infrastruktur.