Forstå Pleroma: En guide til dens mening og betydning

Pleroma (flertall: plera) er et begrep som brukes i ulike filosofiske og religiøse tradisjoner for å beskrive tilv
relsens fylde eller helhet. Ordet er avledet fra de greske ordene "plein" som betyr "full" og "hema" som betyr "det som er fylt".

I kristen teologi refererer pleroma til den fullstendige og fullkomne tilstand av Guds rike, der alle ting er oppfylt og forsonet. Det er ofte assosiert med den eskatologiske tidsalderen for perfeksjon og forløsning.

I gnostisismen brukes pleroma for å beskrive det guddommelige riket eller helheten av alle guddommelige vesener og emanasjoner. I denne sammenhengen blir den sett på som kilden til all eksistens og den ultimate virkeligheten utenfor den materielle verden.

I jungiansk psykologi refererer pleroma til det kollektive ubevisste, reservoaret av arketyper og minner som er felles for alle mennesker og representerer helheten av menneskelig erfaring.

Samlet sett legger begrepet pleroma vekt på ideen om fylde, fullstendighet og helhet, og er ofte forbundet med ideen om perfeksjon eller den ultimate virkelighet.