Forstå søkeordet 'antar' i Haskell-funksjoner

Nøkkelordet `antar` i Haskell brukes til å spesifisere en forutsetning eller antagelse som må v
re sann for at funksjonen skal v
re anvendelig. Med andre ord spesifiserer den en betingelse som må gjelde før funksjonen kan kalles.

Vurder for eksempel følgende funksjon:
```
f :: Int -> Int
f x = x + 1
```
Denne funksjonen tar et heltall `x` og returnerer etterfølgeren (dvs. `x + 1`). Denne funksjonen er imidlertid ikke aktuelt hvis 'x' er negativ, fordi resultatet av 'x + 1' også ville v
re negativ. For å spesifisere denne forutsetningen kan vi bruke nøkkelordet `antar`:
```
f :: Int -> Int antar (x >= 0)
f x = x + 1
```
Nå kan funksjonen `f` bare kalles med positive heltall, og hvis et negativt heltall sendes som argument, vil kompilatoren gi en feil.

Tilsvarende kan vi bruke nøkkelordet `antar` for å spesifisere andre forutsetninger eller forutsetninger som må v
re sanne for at en funksjon skal v
re anvendelig . For eksempel:
```
g :: Int -> Int antar (even x)
g x = x + 1
```
Denne funksjonen tar et heltall `x` og returnerer sin etterfølger, men bare hvis `x` er partall. Hvis `x` er oddetall, vil kompilatoren oppstå en feil.

Opsummert brukes nøkkelordet `assumes` i Haskell for å spesifisere forutsetninger eller forutsetninger som må v
re sanne for at en funksjon skal v
re anvendelig. Det lar oss uttrykke begrensninger på inngangsverdiene som en funksjon kan akseptere, og kan bidra til å forhindre feil og forbedre påliteligheten til koden vår.