Forstå strekkbarhet i materialvitenskap og -teknikk

Strainableness er et begrep som brukes i materialvitenskap og engineering for å beskrive evnen til et materiale til å tåle deformasjon eller endring i form uten å gå i stykker. Det er et mål på materialets duktilitet, eller dets evne til å strekke seg eller deformeres uten å sprekke.

Med andre ord er strekkbarhet et mål på hvor mye et materiale kan strekkes eller komprimeres før det svikter. Et materiale med høy strekkbarhet kan strekkes eller komprimeres mye uten å gå i stykker, mens et materiale med lav strekkbarhet vil gå lettere i stykker under like mye deformasjon.

Strekkbarhet måles ofte ved å utsette et materiale for en kontrollert belastning (kraft pr. enhetsareal) og observere hvor mye den strekker seg eller komprimerer før den svikter. Jo større belastning et materiale tåler før det svikter, desto høyere støybarhet sies det å v
re.