Hva er en subrutine? Definisjon, eksempler og fordeler

Subrutinering er en programmeringsteknikk der en kodedel defineres separat og kalles flere ganger i et program. Koden som utgjør subrutinen kan utføre en spesifikk oppgave, og den kan kalles opp av ulike deler av programmet etter behov.

Med andre ord er en subrutine en selvstendig kodebit som utfører en bestemt funksjon, og den kan bli oppringt flere ganger fra forskjellige steder i et program. Når en subrutine kalles, kjører den koden sin og returnerer deretter kontrollen tilbake til punktet der den ble kalt.

Subrutiner er nyttige av en rekke årsaker. De kan hjelpe til å:

1. Organisere kode: Ved å dele opp kode i mindre, mer håndterbare biter, blir det lettere å forstå og vedlikeholde.
2. Gjenbruk kode: I stedet for å måtte skrive om den samme koden om og om igjen, lar subrutiner deg gjenbruke kode i ulike deler av et program.
3. Reduser feil: Ved å isolere kode i separate subrutiner er det lettere å identifisere og fikse feil.
4. Forbedre lesbarheten: Subrutiner kan gjøre koden mer lesbar ved å gi en klar og konsis måte å utføre spesifikke oppgaver på.
5. Øk effektiviteten: Ved å gjenbruke kode i subrutiner kan programmer kjøre raskere og bruke mindre minne.

Eksempler på subrutiner inkluderer:

1. Funksjoner i programmeringsspråk som C, C++ og Java.
2. Prosedyrer i programmeringsspråk som COBOL og FORTRAN.
3. Metoder i objektorienterte programmeringsspråk som Python og Ruby.
4. Makroer i programmeringsspråk som Excel og Word.