Hva er passivering? - Definisjon, metoder og applikasjoner

Passivering er en prosess for å fjerne urenheter, for eksempel metalliske forurensninger, fra overflaten av et materiale, vanligvis et metall eller en halvleder. Målet med passivering er å forbedre materialets egenskaper, slik som korrosjonsmotstand, elektrisk ledningsevne eller optisk transparens.

Passivering kan oppnås gjennom ulike metoder, inkludert:

1. Kjemisk passivering: Dette inneb
rer å behandle overflaten av materialet med en kjemisk løsning som reagerer med og fjerner urenheter. For eksempel brukes kromsyre ofte for å passivere rustfritt stål.
2. Elektrokjemisk passivering: Dette inneb
rer å påføre en elektrisk strøm på materialet for å drive en reaksjon som fjerner urenheter fra overflaten.
3. Termisk passivering: Dette inneb
rer oppvarming av materialet til høy temperatur i n
rv
r av en rensende gass, som nitrogen eller argon, for å fjerne urenheter.
4. Plasmapassivering: Dette inneb
rer å utsette materialet for et plasma, som er en høyenergitilstand av materie som kan reagere med og fjerne urenheter fra overflaten.

Passivering brukes ofte i en rekke industrier, inkludert:

1. Elektronikk: Passivering brukes ofte for å forbedre korrosjonsmotstanden og elektrisk ledningsevne til elektroniske komponenter, som kretskort og halvledere.
2. Luftfart: Passivering brukes for å forbedre korrosjonsmotstanden og holdbarheten til flykomponenter, som aluminiumslegeringer og titan.
3. Medisinsk utstyr: Passivering brukes til å forbedre biokompatibiliteten og korrosjonsmotstanden til medisinske implantater, som kirurgiske instrumenter og implanterbare enheter.
4. Energi: Passivering brukes til å forbedre effektiviteten og holdbarheten til energirelaterte komponenter, som solcellepaneler og brenselceller.

Samlet sett er passivering en viktig prosess som kan bidra til å forbedre egenskapene til en lang rekke materialer, og den har mange bruksområder. i ulike bransjer.