Kapteinsystemet: En form for territoriell inndeling i det portugisiske riket

Kapteinskap var et styresett som ble brukt i det portugisiske riket på 1500- og 1600-tallet. Det var en form for territoriell inndeling som ble etablert av kong Johannes III av Portugal i 1543, og den varte til slutten av 1700-tallet.

Under kapteinssystemet ble de portugisiske koloniene i Amerika og Asia delt inn i kapteinskap, som ble styrt av generalkapteiner (guvernører) utnevnt av kongen. Hvert kapteinskap var ansvarlig for administrasjonen av et spesifikt territorium, inkludert innkreving av skatter, opprettholdelse av orden og forsvar av kolonien mot eksterne trusler.

Kapteinsystemet ble designet for å sentralisere makt og kontroll over de portugisiske koloniene, og det lot kongen utnevne betrodde embetsmenn til å styre koloniene på hans vegne. Systemet ga imidlertid også opphav til korrupsjon og maktmisbruk, da noen generalkapteiner brukte sine stillinger til å berike seg på bekostning av lokalbefolkningen.

Over tid ble kapteinssystemet erstattet av andre former for kolonialadministrasjon, som f.eks. guvernørsystemet, som var mer sentralisert og byråkratisk. I dag kan arven etter kapteinssystemet fortsatt sees i den kulturelle og historiske arven til landene som en gang var en del av det portugisiske imperiet.