Kleptistbevegelsen: Et sosialt og politisk fenomen i Hellas under den sene osmanske perioden

Kleftisme (gresk: κλεφτισμός, "tyveri") var en sosial og politisk bevegelse som dukket opp i Hellas under den sene osmanske perioden, spesielt på 1700- og begynnelsen av 1800-tallet. Det var preget av et nettverk av v
pnede bander, kjent som klephts (gresk: κλεφτές), som opererte på landsbygda og drev med ulike former for banditt, som ran, utpressing og kidnapping for løsepenger.

Klephtene ble ofte sett på som form for motstand mot de osmanske myndighetene, som hadde styrt Hellas siden 1400-tallet. De ble også sett på som et symbol på gresk nasjonal identitet og en utfordring for det osmanske rikets autoritet. Bevegelsen var ikke begrenset til Hellas, men eksisterte også i andre deler av Balkan, som Bulgaria og Serbia.

Klephtisme var ikke bare en kriminell aktivitet, men også et sosialt og politisk fenomen som reflekterte tidens fattigdom, ulikhet og politiske ustabilitet . Mange klephter var bønder som hadde blitt tvunget til banditt på grunn av økonomisk motgang eller politisk forfølgelse. Andre var tidligere soldater eller leiesoldater som hadde vendt seg til kriminalitet som en måte å tjene til livets opphold på.

Bevegelsen avtok på midten av 1800-tallet med etableringen av det uavhengige Hellas og moderniseringen av landets økonomi og institusjoner. Arven etter kleftismen fortsetter imidlertid å merkes i gresk popul
rkultur, der den ofte romantiseres som et symbol på motstand og nasjonal identitet.