The Forgotten Concept of Deodands: En middelaldersk juridisk betegnelse for straff og gjengjeldelse

Deodand var et middelaldersk juridisk begrep brukt i England og andre deler av Europa, som refererte til gjenstander eller dyr som ble forspilt til kronen eller en herre som en form for straff eller gjengjeldelse for en forbrytelse eller forseelse. Begrepet er avledet fra de gammelengelske ordene "død" og "hånd", som betyr "dødens hånd" eller "det som bringer døden."

I straffelovssammenheng var deodands gjenstander eller dyr som ble ansett for å v
re medvirkende til å forårsake en persons død. For eksempel, hvis en person ble drept av et våpen eller et dyr, kan selve våpenet eller dyret betraktes som en deodand og ville bli forspilt til kronen eller herren som straff for forbrytelsen.

Begrepet deodands ble brukt i middelalderens England for å skaffe inntekter til kronen og for å avskrekke kriminell aktivitet. Praksisen med å innta deodands ble også sett på som en måte å straffe eieren av gjenstanden eller dyret som forårsaket døden, selv om de ikke var direkte involvert i forbrytelsen.

Over tid gikk bruken av deodands som en form for straff ned, og konseptet falt ut av bruk i moderne tid. Imidlertid brukes begrepet fortsatt i noen juridiske sammenhenger for å referere til gjenstander eller dyr som anses å v
re medvirkende til å forårsake skade eller død.