The History of Kinescopes: Bevaring av liveopptredener for senere visning

Kinescope er et begrep som brukes for å beskrive prosessen med å filme TV-programmer eller andre liveopptredener ved hjelp av et kamera som er plassert foran skjermen. Denne teknikken gjør at showet kan tas opp og bevares for senere visning, og det ble ofte brukt i de tidlige TV-dagene før videobåndopptakere kom. Ordet "kinescope" kommer fra de greske ordene "kinein", som betyr "å flytte," og "skopein", som betyr "å se." Det ble laget av oppfinneren av det første kinescope-systemet, Max Factor, som var makeupartist og filmprodusent. Han utviklet teknologien på 1920-tallet som en måte å ta opp liveopptredener for senere sending, og den ble raskt et viktig verktøy for TV-produksjon.
Kineskoper ble vanligvis laget med et 16 mm kamera som var plassert foran skjermen, med linsen fokusert på utøverne eller programlederne. Kameraet ville fange bildet av showet mens det ble sendt, og den resulterende filmen kunne deretter redigeres og distribueres til andre stasjoner eller kinoer. moderne opptaksteknologier som videobåndopptakere og digitale opptakssystemer. Imidlertid brukes begrepet "kinescope" fortsatt i noen sammenhenger for å referere til prosessen med å filme liveopptredener for senere sending.