The Sicarii: Ekstremistiske jødiske opprørere fra 1. århundre e.Kr

Sicarii (entall: sicarius) var et begrep som ble brukt av de gamle romerne for å beskrive en type jødiske opprørere som var aktive i løpet av det 1. århundre e.Kr. Ordet "sicarii" er avledet fra det latinske ordet "sica", som betyr "dolk." Æ sicariene var en gruppe ekstremistiske jøder som mente at den eneste måten å nå sine mål var gjennom vold og terrorisme. De var kjent for å bruke dolker og andre våpen for å angripe romerske soldater og embetsmenn, så vel som jødiske samarbeidspartnere med romerne.
Sicariene var aktive i en tid med stor uro i Judea, da Romerriket prøvde å hevde sin kontroll over region. Mange jøder mislikte den romerske okkupasjonen og så på sicariene som helter som kjempet mot et undertrykkende regime. Imidlertid så de romerske myndighetene på sicariene som terrorister og undertrykte deres aktiviteter brutalt. En av de mest kjente sicariene var en mann ved navn Eleazar, som ledet en gruppe opprørere i et mislykket angrep på den romerske festningen Masada i 73 e.Kr. I følge historiske beretninger begikk Eleazar og hans tilhengere selvmord i stedet for å overgi seg til romerne.
Begrepet "sicarii" har blitt brukt i moderne tid for å beskrive andre grupper eller individer som bruker vold og terrorisme som et middel for å nå sine mål. Det er imidlertid viktig å merke seg at de originale sicariene var en spesifikk gruppe jødiske opprørere som levde i en bestemt tid og et bestemt sted, og deres handlinger skulle ikke generaliseres eller romantiseres.